Det har nå gått fire år siden Markarådet ble opprettet og den første funksjonsperioden er over. Her kan du lese Markarådets egen evaluering av  arbeidet. Evalueringen er en del av rådets årsberetning for 2015.

 

4. EVALUERING AV RÅDETS ARBEID OG FUNKSJON
4.1. Oppgaver og mandat
Markarådets oppgaver fremgår av markaloven § 13 og vedtektene for rådet, og rådets virkeområde omfatter det området som til enhver tid ligger innenfor markagrensen. Rådet skal arbeide for å fremme formålet med loven, og kan av eget tiltak ta opp saker til behandling. Blant annet kan rådet gi uttalelse til:

  • søknader om tillatelse i større saker og dispensasjon
  • forslag til planer
  • forslag om særskilt vern av friluftslivsområde i henhold til § 11 i markaloven

Det følger videre av § 13 at rådet kan utarbeide forskrift om hensynsfull bruk av Marka.
Markarådets arbeid skal være rettet mot overordnede utfordringer knyttet til en enhetlig forvaltning av Marka. Det skal være en arena for gjensidig utveksling av informasjon, erfaringer og synspunkter mellom forvaltningsmyndighetene og interessegrupper i Marka om praktisering av markaloven.

Videre skal rådet være en arena hvor forvaltningsmyndigheten kan søke råd om overordnede prinsipper og føringer i en tidlig fase.

Det følger av vedtektene at det skal føres vedtaksprotokoll fra møtene. Informasjon om saker som behandles i møtene vedlegges protokollen. På den måten kan prinsipielle saker settes på dagsordenen.

4.2. Rollen som ombudsmann og rådgivende organ
Rådet skal arbeide for å fremme formålet med loven, og er gitt en ombudsmannsfunksjon i forvaltningen av Marka, jf. Ot.prp. nr. 23 (2008-2009). Medlemmene mener at rådets ombudsmannsfunksjon må styrkes, og ønsker i større grad å bli benyttet som rådgivende organ av forvaltningen. Rådet ønsker derfor at forvaltningsmyndighetene blir flinkere til å legge frem saker for rådet i en tidlig fase, slik at overordnete prinsipper og føringer kan drøftes. Dette er i tråd med Markarådets vedtekter og markalovens forarbeider, og vil gi rådet muligheter til å fremlegge sitt syn før saker er ferdig behandlet. Markarådet anser dette som en verdifull mulighet for myndighetene til å drøfte prinsipielle problemstillinger og viktige saker. Slike drøftelser kan bidra til å tolke markaloven på en god måte, og derav fremme formålet med loven. Samtidig må rådet selv ta opp prinsipielle saker og gi sine anbefalinger til forvaltningen.
4.2.1. Arena for kontaktpunkt og informasjonsutveksling
Et bredt utvalg av interessegruppene i Marka er representert i rådet og disse har samlet en god forståelse for utfordringene i markaforvaltningen. Den brede sammensetningen er en styrke gjennom at saker kan belyses fra ulike sider og den bidrar til å skape forståelse for ulike innfallsvinkler. Dette anses som nyttig for forvaltningen, men også for representantene i rådet og deres organisasjoner. Medlemmene mener rådet fungerer godt som møteplass for aktører med interesser i Marka og som informasjonsarena om viktige markasaker.
Klima- og miljødepartementet og Fylkesmannens miljøvernavdeling, som «markadirektorat», takket i 2013 ja til å stille som faste observatør i alle rådets møter. Rådet mener dette har blitt fulgt opp på en god måte i 2015. Ved å være til stede som observatører på møtene kan forvaltningen fange opp erfaringer og synspunkter i rådet, og noe av rådets hovedformål anses oppfylt gjennom dette, jf. vedtektene. Videre har både departementet og

Fylkesmannens miljøvernavdeling, etter forespørsel fra rådet, orientert rådet om ulike saker. Tilsvarende gjelder eksempelvis Oslo kommune og andre forvaltningsorgan. Gjennom dette legges det til rette for åpen dialog og meningsutveksling mellom rådets interessegrupper og forvaltningen om praktisering av markaloven. Denne dialogen er av stor verdi, og gjør blant annet rådets medlemmer i stand til å se et helhetlig bilde ved at sakene belyses fra ulike sider. Imidlertid har de fleste orienteringene og drøftelsene omhandlet konkrete enkeltsaker og ikke nødvendigvis overordnede utfordringer knyttet til en helhetlig forvaltning av Marka med utgangspunkt i markalovens tre delformål. Sett i lys av vedtektene, har rådet et forbedringspotensial når det gjelder dette. Rådet vil likevel vise til

  • behandlingen av reguleringsplan for Marikollen idrettspark i Rælingen kommune som gav diskusjon om det burde åpnes for etablering av asfalterte traseer til idretts- og friluftsformål innenfor Marka, og om dette er i tråd med lovens formål og flerbrukshensynet. Som konklusjon bad rådet om at blir lagt opp til en overordnet diskusjon om etablering av asfalterte traseer til idretts– og friluftsformål i Marka og hvilke føringer som bør settes for dette.
  • behandlingen av aktivitetssoner/-områder hvor rådet også konkluderte med å be om en oversikt over dagens aktivitetsområder/-soner og alle arealplaner som legger opp til former for nye aktivitetssoner-områder i Marka. Markarådet kan da se disse i sammenheng, og vurdere planene utfra et mer helhetlig og overordnet syn.

Dette er to eksempler på konkrete, utfordrende saker som markarådet mener må knyttes til en overordnet diskusjon om en helhetlig forvaltning av Marka med utgangspunkt i markalovens formål.

4.2.2. Markarådet som høringsinstans
Rådet gir i liten grad formelle uttalelser til forvaltningen, da sakene i all hovedsak blir tatt til orientering. Gjennom å realitetsbehandle og gi formelle uttalelser i saker, jf. markaloven § 13, vil rådet kunne styrke sin ombudsmannsfunksjon og mer reelt jobbe for å fremme formålet med loven. Den brede sammensetningen med ulike interesser gjør dog at rådet kan være mindre egnet som høringsinstans, da det har vist seg at det ofte er utfordrende å enes om felles standpunkter. I de fleste saker er de representerte organisasjonene høringsinstanser, og det kan derfor være mer hensiktsmessig at disse gir selvstendige høringsuttalelser. Samtidig påpekes det at rådets hovedoppgave er å arbeide for å fremme formålet med loven og at dette er et forholdsvis klart mandat. Rådet bør derfor etterstrebe, og kunne klare, å stå samlet i enkelte saker når rådets formål legges til grunn.

Det anses i hovedsak å være medlemmenes ansvar å fremme aktuelle saker, med tilhørende forslag til vedtak eller anbefaling. Dette kan med fordel være etter anmodning fra rådet som helhet, men også på eget initiativ.

4.3. Ressurser
Markarådet har drøftet behovet for å ha mer ressurser tilgjengelig til for eksempel å avholde seminarer eller til å dra på befaringer. Dette gjelder både disponible økonomiske midler og ressurser hos sekretariatet. I dag har rådet 1/3-stilling til rådighet for å ivareta sekretariatsfunksjonen. Markarådet er meget tilfreds med det arbeidet som er utført av sekretariatet i 2015.

Når det gjelder saksforberedende virksomhet kan det oppstå konflikt mellom Fylkesmannens funksjon som forvaltningsorgan og Fylkesmannens sekretariatsfunksjon for rådet. Slik konflikt har ikke oppstått i 2015.

4.4. Oppsummering
Markarådet mener at rådet fungerer godt som møteplass for viktige aktører med markainteresser og som informasjonsarena om viktige markasaker, både for representantene i rådet og overfor forvaltningen.

Et bredt utvalg av interessegruppene i Marka er representert i rådet. Rådet mener den brede sammensetningen er en styrke gjennom at saker kan belyses fra ulike sider og den bidrar til å skape forståelse for ulike innfallsvinkler.

Klima – og miljødepartementet og Fylkesmannens miljøvernavdeling, som «markadirektorat», takket i 2013 ja til å stille som faste observatører i alle rådets møter. Ved å være til stede som observatører på møtene, vil forvaltningen fange opp erfaringer og synspunkter i rådet, samtidig som det legger til rette for en åpen dialog og meningsutveksling mellom rådet og forvaltningen i konkrete saker. Denne deltagelsen mener rådet er viktig og rådet forutsetter at denne fortsetter i et nyoppnevnt råd.

Ved i større grad å realitetsbehandle og gi formelle uttalelser i markasaker vil rådet kunne styrke sin ombudsmannsfunksjon og mer reelt jobbe for å fremme formålet med markaloven. Sammenlignet med tidligere år har markarådet i 2014 og 2015 hatt en positiv utvikling når det gjelder å realitetsbehandle saker og avgi uttalelser. Markarådet ser positivt på denne utviklingen og mener at rådet framover må tilstrebe diskusjon av helhetlige og overordnede spørsmål og at forvaltningen må bidra til dette ved at rådet kommer tidlig inn i behandlingen av viktige saker. Markarådet ber også KMD og Fylkesmannens miljøvernavdeling å bruke rådet mer i forberedelse av viktig saker.

Rådet mener det er en styrke med et bredt sammensatt råd med representanter for ulike kommuner og interesseorganisasjoner innen friluftsliv, natur, idrett, jord– og skogbruk, beboere og hytteeiere i Marka. Men den brede sammensetningen gjør det i enkelte saker utfordrende å enes om felles standpunkter. Samtidig vil rådet påpeke at dets hovedformål er å arbeide for å fremme formålet med loven og at dette er et relativt klart mandat.

Markarådet mener derfor at rådet må etterstrebe, og kunne klare, å stå samlet i enkelte prinsipielle saker når formålet med rådet legges til grunn.